Logikken er enkel å forstå.
De siste 15 årene har mantraet fra bransjen vært at mer penger må gå til “apparatet rundt artistene”, at dette er den beste måten å hjelpe norske artister. Pengene de store norske plateselskapene brukte på å lansere artister for 15 år siden henter de i dag fra kulturbudsjettet via forskjellige støtteordninger. Hovedargumentet har vært og er fortsatt at piratkopiering dreper bransjen (og musikere og kreativitet til og med). Dette er tilraning av midler. Tapping av kulturbudsjettet for å fòre en bransje som klarer seg godt på bekostning av alle artister med unntak av en håndfull popartister og de årlige Idol-stjernene.
IFPI/RIAA som står bak antipiratkampanjene siden 70 tallet har idag fått til noe de har jobbet lenge for. Åndsverksloven har blitt forandret i det meste av Europa og IFPI/RIAA har fått stille premissene.